Så, dette har da nok en gang blitt om til en ganske depressiv og litt for ærlig blogg? Bruker som oftest å ende opp slik, bloggene mine..
Men, jeg er et depressivt menneske. Men også et lykkelig menneske. Og som alle andre har jeg opp- og nedturer, kanskje flest nedturer, fordi jeg er mer uheldig enn andre? Eller kanskje mer følsom og sårbar enn andre? Til tross for at alle sier jeg "er så sterk".
Nei, jeg vet ikke, men hei, skjerpings, snart jul og styr. Fortsatt hjemløs, gråter masse, får ikke jobb, vet ikke hva jeg skal gjøre med livet. Men jeg står på. Gir ikke opp, bare så vidt. Er ikke verdt det å gi opp, da kan jeg like godt gå å sove resten av livet mitt, for å si det på en mild måte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar