Jeg er forelsket, og følelsene er likegyldige. Jeg er så glad som jeg ikke har vært på utrolig lenge. Jeg bekymrer meg ikke daglig og demonene mine klarer ikke knuse meg som før. Jeg får sove uten å bli kvalt av mine egne tanker og bekymringer. Mest når han er der, ved siden av meg.
Dagene mine går for det meste til jobbing, trening og han. Ellers har jeg det fint med katten, venner og god kaffe/te. Litt for lite bøker, alt for lite foto. Noe som virkelig må skjerpes. Jeg bor i en utrolig fin leilighet med den koseligste roomien og livet smiler til meg.
Syvende februar fylte jeg hele tjuetre år og hadde en utrolig fin fest med verdens fineste venner.
Favorittserien om dagene er Girls som endelig har kommet med ny og siste sesong slik jeg har forstått det, fint men trist.
Jeg fikk endelig møtt min Australske venn etter seks års "internetvennskap", dagen gikk ut på å gå rundt på forskjellige kaffes steder, for som den kaffegeeken han er måtte det til. Kjæresten hans tok over kommando siste delen og vi tok turen til operataket for å se sjøen. Og til tross for lite snø ble de veldig glade for å oppleve det!
Hvordan har dere sikkert ikkeeksisterende lesere det? Tviler på at jeg har lesere nå etter så lang pause. Men om dere finnes blir jeg ekstremt glad. Fortell meg, hva er fint om dagene?
Avslutter innlegget med et litt anonymt bilde av oss, hvor jeg failer utrolig på å ta bilde når jeg skal kysse han på kinnet. Kanskje like greit, siden jeg vil holde han litt anonym.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar