mandag 7. september 2020

Mandag 07.09.2020

Siden sist har jeg gått ned åtte kg, besøkt familien min i Ålesund, vært på hyttetur i Lom og startet på skole! En avgjørelse jeg ikke angrer på et sekund en gang. Det føles godt å være tilbake på skolebenken og lære noe jeg virkelig liker: interiør design. Ny utdannelse jeg kan koble sammen med fotoutdannelsen min har jeg tanker om. 

Eller så fylte Odin 31år på fredagen som var og ble feiret med en liten gjeng i hele tolv timer.. Om vi var slitne på lørdagen? Mildt sagt. Deretter ble det familiefeiring på søndagen hjemme hos moren hans. 

Ellers er det ikke så mye å si. Dette året har gått utrolig raskt. Dessverre på grunn av at covid19 ennå er en greie så blir Japanturen i år avlyst... Utrolig trist men slik er det, vi håper på å få til en tur heller i slutten av neste år. 






mandag 18. mai 2020

Mandag 18.05.2020

Gratulerer med dagen som var! 

De tre siste månedene har gått så utrolig fort. Helt ærlig trives jeg skikkelig godt med hele corona situasjonen og hadde glemt hvor godt jeg trives i eget selskap. Minussiden er at jeg ikke tåler å være rundt for mye folk nå og får totalt angst hvor jeg starter å gråte om det blir for mye.. Whops.

Men hei, ellers har jeg det ganske bra. Startet å trene aktivt igjen, gått ned fire kg, startet å tegne/male/ være kreativ igjen. Holder på med skole søknad og er virkelig inspirert for å starte igjen etter fem år skolefri. Ting føles bra og jeg tenker fortsatt at 2020 er mitt år.

Jeg bare håper så inderlig at Japan blir åpnet igjen og at ting sånn ca blir normalisert igjen før Oktober, slik vi ikke må kansellere turen..

Gårsdagen var skikkelig fin, vi var en gjeng på syv personer som koste oss borte hos Kristine & Maiken. Det gikk i digg mat, kake, snacks og drikke. Har ikke drukket så mye siden bursdagen min i Februar, og er glad for at det er en sjelden ting å bli så full.
Jeg ble nok en gang påmint om hvor mye jeg ønsker meg min egen bunad og har det som enda et sparemål. Kanskje til neste år har jeg min egen, er lov å håpe.

Ellers ser jeg fram til å besøke familien min i Ålesund i løpet av Juni og til Lom hyttetur i Juli.

Dagens tanker.

fredag 6. mars 2020

Fredag 06.03.2020

Nå er det snart ett år siden sist jeg publiserte en innlegg her. Utrolig hvor tiden flyr. Men det er fint å ha et sted å komme tilbake til hvor jeg kan samle tanker og opplevelser som jeg kan se tilbake på. 
I morgen er det en måned siden jeg fylte 26år og hittil har 2020 vært ganske fint. Jeg har endelig fylt tatoveringene mine etter åtte år med kun linjer og planlegging av reise til Japan tredje året på rad er i gang. Vi stortrives i leiligheten og kunne ikke hatt et bedre førstegangskjøp. Jeg tror jeg har funnet ut av hva jeg vil studere og har et håp om å starte studier igjen til høsten, eventuelt neste år om jeg er uheldig og ikke kommer inn. 

Ellers er ting ganske likt. Jeg jobber mye, prøver å trene regelmessig (ikke alltid like flink på det) og er med venner. Tilbringer masse til med Odin og Kaizer er like søt og djevelsk som alltid. 

Jeg gleder meg masse til alt vi skal gjøre i 2020.
Har et mål om å gå ned til mål vekten min innen Oktober før vi drar til Japan igjen. Har store ambisjoner om å starte å jogge seriøst ute og ønsker å starte med fjellturer og telting. Jeg får se hvor mye av ambisjonene mine blir gjort om til realitet. 

Det var innlegget for i dag. Bilde fra Japan i fjor. Bare litt i overkant forelsket altså. 


lørdag 23. mars 2019

lørdag 23.mars 2019

Om noen hadde fortalt meg for fem år siden at jeg kom til å være i et fast trygt forhold, en fulltidsjobb jeg trives i og nettopp har fått kjøpt min egen bolig sammen med O så hadde jeg ledd og sagt at det var en bra spøk men at noe slikt kommer aldri til å skje meg. Meg, bolig? Meg, et stabilt forhold med en person som elsker meg like mye tilbake? Meg, holde på en jobb?

Skjer ikke. Hadde vært og var mine tanker for fem år siden. Men nå sitter jeg her da, tjuefem år gammel med alt jeg aldri trodde kom til å skje. Jeg sitter med sommerfugler i magen mens jeg skriver dette og er klar for nok en ny dag hvor solen skinner og jeg skal på jobb klokken 12:30. At det skulle gå min vei er jeg uendelig takknemlig for, og 10.Juni tar vi over nøklene til leiligheten vår.

Dessuten er det bare litt over en måned igjen til vi skal tilbake til Japan og jeg gleder meg som et lite barn til julaften. Denne gangen går turen ikke bare til Tokyo, men Kyoto, Osaka og Hiroshima også. Kanskje en liten tur innom Nara, vi får se, har mer enn nok alt planlagt for turen.
Denne gangen blir det ikke bare meg og O som drar men også tre venner av oss. Dessuten skal bestevenninnen min komme noen dager også når vi er der og feire bursdagen hennes så bedre kan det ikke bli. Så når vi kommer hjem er det rett på pakking og gjøre oss klare for hjemmet vårt.


Jeg er så uendelig heldig og lykkelig, at bra ting kan skje i mitt liv og.




mandag 22. oktober 2018

Datenight


Liten oppdatering med bildedryss fra datenight på Monsun Noodlebar. 









onsdag 19. september 2018

onsdag 19.september 2018


Et halvt år har rast forbi og vi er i slutten av september.
Tiden har gått så uendelig fort og dette året har vært så givende på mange måter. Sist jeg skrev lagde jeg en liste med ting jeg skulle gjøre i år. Det er flere ting jeg kan stryke ut.

Bursdag neste uke på onsdag 07 februar, hele 24år!
Børste ut dreadsa og ha "normalt" hår for første gang på fem år.Reise til Tokyo i Mai med kjæresten.
SKAL nå målet mitt om å gå ned i vekt for å ta brystreduksjon i løpet av høsten.
Ta kontroll over spiseforstyrrelsen min.
Smile, le mer og skape gode minner.
Ta MYE mer bilder!

Dessverre kan jeg ikke stryke ut det å få tatt brystreduksjon, men jeg har gått ned igjen fra 80kg pluss til 73kg for øyeblikket, noe som føles uendelig godt. Og selv om at jeg ennå ikke er i mål så er jeg så utrolig fornøyd med innsatsen min. Målet hittil er å nå 65kg til Desember, et realistisk og motiverende mål.
Jeg har ikke kontroll over spiseforstyrrelsen min ennå, men jeg har blitt bedre. Kan også ta med at jeg snart har vært vegetarianer i fire måneder! Noe jeg "aldri" kom til å bli fordi jeg er "alt for glad i kjøtt". Den tankegangen har endret seg mye og tanken på kjøtt nå får meg smålig dårlig.

Turen til Tokyo var like fantastisk, om ikke bedre enn jeg noensinne hadde forestilt meg, og jeg kan med et smil skrive at vi har bestilt ny tur igjen til neste år. Denne gangen blir vi å reise med venner, noe jeg ser for meg kommer til å gjøre opplevelsen enda hyggeligere.
Jeg har tatt mer bilder, men ikke mye, så jeg velger å ikke stryke ut den heller.

Det er så mye å si, skrive og oppdatere om, jeg vet ikke egentlig hvor jeg skal starte, og om jeg faktisk vil legge ut så mye privat som jeg en gang i tiden ville gjort.
Finnes det lesere ennå? Eller har dette blitt mer en "privat dagbok" som ligger åpent på nett?

Jeg merker det er lenge siden jeg har skrevet, og føler denne teksten er direkte klumsete skrevet.
Til tross for at det har vært et givende år har jeg også hatt mye utfordringer, spesielt på den psykiske delen. Jeg valgte å strekke ut hånden min til et fremmed menneske og startet å gå til psykriater en stund. Og selv om at jeg visste at det var det beste for meg, så avsluttet jeg timene mine, fordi det ble for mye pirking på punkter jeg virkelig ikke ville bli pirket på.


Tenker jeg avslutter innlegget for nå, jeg unnet meg en liten skål med godteri nå og kvalmen kom raskere enn jeg trodde.. Holder meg til edamamebønner fra nå av.

mandag 29. januar 2018

2018

Planene mine hittil for i år:

Bursdag neste uke på onsdag 07 februar, hele 24år!
Børste ut dreadsa og ha "normalt" hår for første gang på fem år.
Reise til Tokyo i Mai med kjæresten.
SKAL nå målet mitt om å gå ned i vekt for å ta brystreduksjon i løpet av høsten.
Ta kontroll over spiseforstyrrelsen min.
Smile, le mer og skape gode minner.
Ta MYE mer bilder!

Hva er dine planer?



Foto: Ann Iren R.Folkestad

torsdag 12. oktober 2017

å gi slipp

Det er en tid, når du innser at det er på tide å gi slipp på ett menneske som har betydd så mye for deg, som har vært en så stor del av hverdagen din. Men du vet innerst inne at personen bringer mer smerte enn glede, og derfor går det opp ett lys for deg at du må bare komme deg videre, uten den personen. Heller la den være igjen i fortiden, og la den personen bli der.
Selv hvor hardt og vondt det er, så vet du at det er til det beste. At det er det som må gjøres, for at du skal få det bra. Man må noen ganger tenke på ditt beste, og hva du må gjøre for din egen del.


Bilde: GIRLS, hentet fra tumblr. Illustrasjonsbilde, kjønn er ikke knyttet til teksten. 

fredag 6. oktober 2017

fredag sjette oktober 2017

Tvangstankene er tilbake. Maten kontrollerer meg og jeg ikke den. Tanken om å spise dukker opp hele tiden og jeg er konstant sulten. Mat, mat, spise, spise, spise...
Har lyst på noe digg hele tiden. Spiser til jeg blir kvalmende mett.
Jeg må få kontroll igjen, men grunnen til hva som har gjort at tvangen er tilbake aner jeg ikke, som gjør det vanskelig å kontrollere, når jeg ikke vet hva jeg skal jobbe med.
Hva som gjør at jeg ikke har kontrollen..

Føler meg så svak, føler viljestyrken ikke er på plass, det å føle at man ikke har kontroll over eget matinntak og trening er utrolig ubehagelig.
Har gått opp nesten ti kilo, kjærlighetskiloene som det kalles. Men nyforelskelsen er "over" og det er på tide å ta kontroll over egne tanker, mat og trening igjen.

Var hos legen min i dag, han hadde dessverre ikke funnet målebåndet, men jeg fikk veid meg, og slik starter et nytt eventyr hvor jeg trener og fokuserer på mat igjen, der jeg veier og måler meg en gang i måneden. Denne gangen skal jeg i mål.

Fokus. Pust inn, pust ut. Skal ned ti til femten kilo. Etter det blir målet som er brystreduksjon en realitet. Ikke tenk fremover, tenk her og nå, ett kilo om gangen, en cm mindre om gangen.


Jeg har kontroll over min egen kropp.
Jeg har kontroll over mine tanker.
Repeter.

torsdag 21. september 2017

tilbakeblikk

Det er alltid tidskrevende å rydde gjennom harddisken, så mange uryddige mapper, duplikater og kaos. Men samtidig er det så fint, å se tilbake på bortgjemte minner og øyeblikk.

Her med meg og Marcus når vi bare lekte oss på Oslo Fotokunstskole og tok bilder av hverandre og sammen.

Oslo, 2014?