onsdag 19.september 2018

Et halvt år har rast forbi og vi er i slutten av september.
Tiden har gått så uendelig fort og dette året har vært så givende på mange måter. Sist jeg skrev lagde jeg en liste med ting jeg skulle gjøre i år. Det er flere ting jeg kan stryke ut.

Bursdag neste uke på onsdag 07 februar, hele 24år!
Børste ut dreadsa og ha "normalt" hår for første gang på fem år.Reise til Tokyo i Mai med kjæresten.SKAL nå målet mitt om å gå ned i vekt for å ta brystreduksjon i løpet av høsten.
Ta kontroll over spiseforstyrrelsen min.
Smile, le mer og skape gode minner.
Ta MYE mer bilder!

Dessverre kan jeg ikke stryke ut det å få tatt brystreduksjon, men jeg har gått ned igjen fra 80kg pluss til 73kg for øyeblikket, noe som føles uendelig godt. Og selv om at jeg ennå ikke er i mål så er jeg så utrolig fornøyd med innsatsen min. Målet hittil er å nå 65kg til Desember, et realistisk og motiverende mål.
Jeg har ikke kontroll over spiseforstyrrelsen min ennå, men jeg har blitt bedre. Kan også ta med at jeg snart har vært vegetarianer i fire måneder! Noe jeg "aldri" kom til å bli fordi jeg er "alt for glad i kjøtt". Den tankegangen har endret seg mye og tanken på kjøtt nå får meg smålig dårlig.

Turen til Tokyo var like fantastisk, om ikke bedre enn jeg noensinne hadde forestilt meg, og jeg kan med et smil skrive at vi har bestilt ny tur igjen til neste år. Denne gangen blir vi å reise med venner, noe jeg ser for meg kommer til å gjøre opplevelsen enda hyggeligere.
Jeg har tatt mer bilder, men ikke mye, så jeg velger å ikke stryke ut den heller.

Det er så mye å si, skrive og oppdatere om, jeg vet ikke egentlig hvor jeg skal starte, og om jeg faktisk vil legge ut så mye privat som jeg en gang i tiden ville gjort.
Finnes det lesere ennå? Eller har dette blitt mer en "privat dagbok" som ligger åpent på nett?

Jeg merker det er lenge siden jeg har skrevet, og føler denne teksten er direkte klumsete skrevet.
Til tross for at det har vært et givende år har jeg også hatt mye utfordringer, spesielt på den psykiske delen. Jeg valgte å strekke ut hånden min til et fremmed menneske og startet å gå til psykriater en stund. Og selv om at jeg visste at det var det beste for meg, så avsluttet jeg timene mine, fordi det ble for mye pirking på punkter jeg virkelig ikke ville bli pirket på.


Tenker jeg avslutter innlegget for nå, jeg unnet meg en liten skål med godteri nå og kvalmen kom raskere enn jeg trodde.. Holder meg til edamamebønner fra nå av.